Klasifisering

Det finnes flere forskjellige type narkotika, oppdelt etter hva de kommer fra eller m�ten de fungerer p�. Vanligvis sier man at det finnes 6 forskellige klasser.

Se nederst p� siden hvis du oppdager feil eller mangler. Der har jeg tips til hva du da kan gj�re.

Opiater

Denne type narkotika er vel den mest kjente og kommer fra opiums-planten. Her finnes typer som morfin og heroin, og ogs� sntetiske varianter som metadon.

Morfin er et veldig sterkt smerte-dempende middel, og det og andre opiater demper ogs� hosting, reduserer tarm-bevegelser som stopper diare og man blir ogs� hensatt til en likeglad sinns-tilstand. Ingenting rundt er noe � bry seg om.
Heroin, et stoff som syntetiseres fra morfin, ble f�rste gang introdusert i 1989.   Da ble det brukt som hoste-dempende middel og ogs� som en erstatning for morfin som ikke skulle f�re til avhengighet. Man ble raskt klar over at dette var feil, og bruken ble forbudt i de fleste land, ogs� medisinsk. Brukere av heroin vil fortelle at de blir h�ye med en gang de tar dopet, og etterp� blir de likeglade overfor omgivelsene. Det kan ogs� �ke energien til brukerene.

Opiater gir forskjellig effekt under forskjellige forhold. Dette avhenger av brukerens tidligere erfaring med dopet og ogs� hvilke forh�pninger brukeren har sammen med m�ten den taes p�. Dette kan v�re ved injeksjon, inhalering eller det kan ogs� spises.

Abstinens-symptomene inkluderer kramper, sparking med bena, nerv�shet, svetting, s�vnl�shet, kvalme, diare, oppkast og feber.

Barbiturater

Dette er en klasse av droger som har v�rt brukt siden �rhundreskiftet for � dempe angst og ogs� som sovemedisin. De blir ogs� brukt for � behandle epilepsi.

Noen av de som misbruker barbiturater ser aldri p�virket ut, mens andre reagere voldsomt p� det. Det kan ogs� brukes for � forsterke virkningen av heroin. Her er rohypnol en av de mest popul�re "tilsetningene".
Overdoser forekommer ofte da det er veldig lite som skiller en dose som gir rus fra en d�delig dose.

Barbuturater gir en fysisk abstinens som likner veldig p� dem som alkohol gir. N�r man stopper � bruke dem f�r man en hel rekke symptomer som likner: skjelving, s�vnl�shet, angst og etter en dag s� forekommer ogs� kramper og delirium. I sjeldne tilfeller kan en br� avslutning f�re til d�den.

En avart av barbiturater er benzodiazepiner, der bl.a. Valium h�rer under. Dette er droger som er mye sikrere en barbiturater og er n� mye brukt i behandling istedenfor de gamle preparatene. Men ogs� her er avhengighet et problem.

Sentralstimulerende stoffer

I denne klassen h�rer stoffer som kokain og amfetamin.

Kokain kommen fra l�vene til coca-planten som lever i S�r-Amerika. I 80-�rene dukket det opp en veldig avhengighets-skapende for av kokain som kan r�ykes, crack.

Misbruk av kokain f�rer til flere alvorlig problemer, b�de fysisk og psyskisk.

Amfetamin kom p� markedet i 30-�ra, da som en behandling for snue og h�yfeber. N� brukes den fortsatt i behandling av noen sykdomer, som f.eks. narkolepsi og hyperaktive barn.

Amfetamin er ogs� kjent under annet navn, speed, og det er veldig beskrivende for stoffet. Man f�r h�yere overv�kenhet, hum�ret stiger og man blir mindre sliten og trenger ikke � sove. Misbrukerene kan ogs� bli irritable og pratsomme.

Lengre tids bruk av amfetamin og kokain p� en daglig basis kan f�re til en psykose som ligner akutt schizofreni.

I den siste tiden har det v�rt mye snakk om stoffet E i forbindelse med tekno- og rave-kulturen blandt ungdom. Dette er et designer-drug, 3,4-methylene dioxymethamphetamine, som er en del �r gammelt, men som n� er kommet p� moten igjen. N�r dette stoffet taes oppn�r brukeren av han f�ler seg bedre, man f�r gode f�lelser for de rundt seg, energien �ker, men noen ganger kan man ogs� f� hallusinasjoner.
I forbindelse med raves har noen brukere f�tt illebefinnende eller de f�r en f�lelse av at de mister selvkontrollen. De kan bli dehydrert pga. at de ikke drikker nok veske. Noen har ogso opplevd minnetap og nedgang i vekt. Noen d�dsfall har ogs� forekommet.

N�r man gir seg med amfetamin-bruk f�r man en veldig ubehagelig depresjon. Dette gir brukeren en sterk grunn til � fortsette med � ta stoffet helt til hun kollapser.

Hallusinogener

Disse stoffene her har omtrent ingen medisinsk betydning i det hele tatt, i motsetning til de andre som jeg har omtalt her. Unntakene er til d�ende pasienter og noen andre tilfeller.

Det mest ber�mte av disse stoffene er LSD og meskalin, kjent fra 60-tallets hippie-bevegelse. De fleste har vel h�rt om effektene her som omfatter bl.a. euforiske tilstander, forbedret sysnsevne og at sansene blir forvirret. (Man h�rer farger og m�nster.)

Et annet av disse stoffene er PCP, men det gir en helt annen effekt. Her f�r man en f�lelse av � koble helt ut og man blir mindre f�lsom for smerte. Man kan ogs� f� symptomer som ligner p� schizofreni. Kombinasjonen av disse f�rer ofte til at man kan bli voldelig.

En annen ting med disse stoffene er at det virker ikke som om man f�r noen som helst abstinenser n�r man slutter med dem. Det er alikevel raportert om senvirkninger der brukeren har f�tt flash-backs flere �r etter at han har sluttet med stoffet. Man f�r da en reaksjon som ligner p� dem man fikk da man tok dopet. Ettersom dette kommer helt uventet er det en veldig skremmende opplevelse.

Cannabis

I denne familien h�rer marijuana og hasj. I Norge er marijuana veldig lite utbredt, da det er mye lettere � smugle og omsette hasj pga. at mengden man trenger er mye mindre.

Marijuana best�r av plantens blader, blomster og skudd, mens hasj er konsentrert sevje. Effekten n�r det taes er det samme: Avslapning, �ket puls og tiden synes � g� saktere. Man kan ogs� f� forsterkede sanseinntrykk.
Effekten varierer etter hvor mye som r�ykes og under hvilke omstendigheter det inntas i.

De langvarige effektene av cannabis er usikre, men ettersom mesteparten blir r�ykt er sansynligheten stor for at det p�virker lungene p� samme m�te som tobakk. Hasj blandes ogs� ut med tobakk f�r det r�ykes.
Man er ogs� engstelig pga. utbredt bruk blandt ungdom. Dette fordi tankeprosessene forandres og l�ringsprosesser hindres. Det p�virker ogs� den psykiske og fysiske modningen.
Man blir ikke fysisk avhengig av disse stoffene, unntatt hvis man inntar store mengder hver dag.

Cannabis er mye brukt i folkemedisin i andre land, men lite brukt i moderne medisin. Det eksperimenteres med bruk av THC, som er den aktive ingrediensen, i behandling mot kvalmen som kan oppst� av cellegift i behandling av kreft. Ettersom man ogs� f�r med den disorienterende effekten er det forel�pig litt tvilsomt om dette blir gjennomf�rt.

Innhalerbare typer

Her har du typer som normalt ikke blir tenkt p� som narkotiske stoffer. Det betyr bl.a. lim, l�semidler, rengj�ringsmidler og spray-flasker.

Disse stoffene sniffes og hemmer sentralnervesystemet. I mindre doser er de avslappende, men i st�rre doser kan de f�re til tap av bevissthet og i verste fall d�d. Effekten kommer umiddelbart, og kan vare opp til 45 minutter, d�den varer lenger. Etter denne perioden f�r man gjerne hodepine, kvalme og man blir slapp.

Sniffing f�rer til at synet blir d�rlig og muskel-kontrollen svekkes sammen med refleksene. Bed�mmelsesevnen blir ogs� borte. Heller ikke her virker det som om man blir fysisk avhegig.
Det verste med sniffing er at man ikke vet hvor mye som skal til for � d�, og det kan skje f�rste gang eller den 50. som man pr�ver.

Er du uenig med det jeg skriver her?

Hvis du er uenig med det jeg skriver her, s� v�r s� god. Det er mye mulig at jeg tar feil i noe av beskrivelsen min her, men jeg har pr�vd s� godt jeg kan utifra det materialet jeg fant.

Finner du feil og mangler s� ta pennen, eller helst tastaturet, fatt og skriv en mail til meg med hva som er feil og som b�r rettes opp. Har du kilde-henvisning til stoffet hadde det v�rt fryktelig fint, for da kan jeg jo sjekke at det faktisk er sant det du sier ogs�.